tirsdag 17. januar 2012

Kvinner og klima - på tide å bli konkret

I dag er jeg på Kontaktkonferansen mellom myndigheter og sivilsamfunn om likestilling. Dette er et viktig forum for dialog mellom norske myndigheter og sivilsamfunnet i forkant av internasjonale prosesser for å påvirke hva norske myndigheter må fronte ute i verden.

FN-året 2012 på likestilingsfeltet starter den 16. februar i Genève.
Norge skal høres av FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) om statens oppfølging av sine forpliktelser etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.
Deretter følger CSW, FNs kvinnekommisjon i New York fra 27. februar til 9. mars. Temaet i år er ”Rural Women”. Og så følger Rio + 20, oppfølgingen av konferansen om bærekraftig utvikling som ble holdt i Rio for 20 år siden.

For meg personlig er årets tematikk på CSW og på andre viktige FN-arenaer viktig. Den forener to dyptgripende og fundamentale spørsmål for meg – likestilling og miljøengasjement.

I flere år nå har vi snakket om klimaproblemet og om at kvinner må sterkere inn i arbeidet her. Men likevel er det få som har klart å omsette dette til virkelighet og handling. Jeg vet at mange har tenkt «skal de nå koble kvinner til dette med klima også» og nærmest inkludert det i festtalene for å tekkes noen som maser. Og jeg skal være med på én ting – ser vi på hvem som har vært beslutningstakere historisk sett er kvinner ikke nødvendigvis er en del av årsaken til klimaproblemet.

Men de rammes helt klart. Og de er definitivt en del av løsningen.
Men faktum er at skal vi komme videre med klima og bærekraftig utvikling må kjønnsdimensjonen ivaretas klarere enn i dag.
Vi vet at kvinner som følge av både tørke og økt nedbør rammes av klimaendringene, de må streve mer for å skaffe sine familier vann, mat og brensel. Men – som vi har lært av fjorårets nobelprisvinnere – kvinner er ikke bare ofre. Også i klimasammenheng har kvinner viktig kunnskap. Ikke minst er kvinner verden over forvaltere av det vi kaller «taus kunnskap», den uformaliserte, lokale kjennskapen til lokale forhold. Kvinner kan altså sitte på nøkkelkunnskap til å kunne tilpasse samfunn til et endret klima.

I klima og miljødiskusjonene var det først i Cancun i Mexico i 2010 at kvinner og likestilling ble diskutert i en større sammenheng og forsøkt ivaretatt noe i sluttdokumentet. Og i Durban i desember i fjor ble teksten på kvinner og likestilling ble noe styrket. Viljen til å se helheter må økes.

Koblinga mellom klimasaken og kvinners rolle må konkretiseres. Norsk erfaring viser at alliansen mellom kvinnerbevegelse og politikere har skapt endringer ift likestilling. Kan alliansen også være det som får til endring i klimasaken?


- Posted using BlogPress from my iPad

2 kommentarer:

  1. Hei!
    Vi har linket til dette innlegget fra den politiske bloggportalen http://bloggeriet.no Håper det er OK!
    Hilsen Elisabeth på Bloggeriet

    SvarSlett
  2. Små saker er viktige når det gjelder klimaet, men hva med de store?
    Er det riktig at handlingsregelen når det gjelder bruk av oljefondet skal gjelde for jernbaneutbygging,men ikke for utbygging av flyplasser? I tilfelle tar det seg ikke bra ut fra et grønt perspektiv.
    Utvinningen av olje fra tjæresand i Canada fører til tre ganger så store utslipp av CO2 som utvinning av olje i Nordsjøen. Men dette er kanskje ikke det verste. Produksjonen fører også til utslipp av giftige stoffer som arsen og kvikksølv slik at vann og jordsmonn bli forgiftet. Kan dere unge i AP sitte stille og se på at moderpartiet opptrer slik?

    SvarSlett