mandag 28. mars 2011

Pax - en kvinnefiasko?

I det siste har det vært en del debatt rundt filmfloppen "Pax". det har blitt hevdet at filmen kun fikk støtte fordi regissøren er kvinne og at det ville blitt karakterisert som svindel i andre bransjer. Det at tidl. kulturminister Trond Giske har truet med radikal kjønnskvotering i bransjen, presenteres kvoteringa som den underliggende årsaken til floppen.

Jeg har tre ting å si til dette:

1. At en film får støtte fra offentlige midler er ingen garanti for at den vil bli noe bra. Filmer støttet av det offentlige VIL floppe i blant. Sånn er det i kultursektoren, alt vil ikke alltid slå an. Vi har fått filmer som PAX, men vi har også fått gode filmer som "Elling", "Mannen som elsket Yngve" o.l. pga offentlige midler. Jeg er villig til å akseptere støtte til et bredt spekter av filmer for å øke bredden og kvaliteten i norsk film. Den rødgrønne regjeringas vilje til å satse på denne bransjen har også ført til en rekke flere norske filmer som laget, og stadig flere slår godt an blant publikum, kritikere og i utlandet.

2. Det var ikke kjønnskvotering på NFI da Pax fikk støtte. Det er fortsatt ikke kjønnskvotering, selv om det ofte tas opp som svært aktuelt i en skjevfordelt bransje. Å hevde at denne filmen er et resultat av villet politikk, er ren ansvarsfraskrivelse.


3. Filmindustrien er svært kjønnsdelt, særlig når det kommer til hvem som er regissører. Holdningene mot kvinner er ikke gode nok, der aksepteres ikke som likeverdige filmskapere. når film-floppen settes i direkte sammenheng med regissørens kjønn, ikke henne som fagperson, ser vi at holdningene forsatt ikke er gode nok. Mange menn har feilet med sine filmer, kvinner må da ha lik mulighet til å gjøre det samme? Eller stilles det høyere krav til at kvinner skal lykkes? Jeg har ikke hørt noen diskutere en mannlig regissørs kjønn når filmen hans flopper. Kanskje nettop derfor, er det nødvendig med kvotering i filmbransjen.

Kvalitet avgjøres ikke av kjønn, men av deg som individ. Da må også kvinner få sjansen til å slippe inn.

Anbefaler også å se på bloggen til Gunn Karin Gjul som også skriver godt om dette: http://gunnkaringjul.blogspot.com/2011/03/det-ma-en-trangsynt-mann-til.html

3 kommentarer:

  1. I dette tilfellet var feilen at filmen ble tildelt støtte for at regissøren var kvinne, all den tid denne konsulenten nå har sagt at han ikke hadde gitt støtte til denne konkrete filmen med denne konkrete regissøren hvis regissøren hadde vært mann.

    Kvalitetskriteriet ble altså senket under tildelingen fordi regissøren var kvinne. Derfor er skattepengene våre i dette tilfelle blitt sløst bort, i tillegg til at en mannlig regissør som, ut fra saklige kriterier, ellers hadde fått støtte, ikke fikk det.

    Dette er er både en mannsdiskriminerende praksis og et sløseri med våre skattepenger.

    Hilsen en mann som er imot enhver form for kjønnsdiskrinimering, og derfor er imot enhver form for kjønnskvotering.

    Husk at det er bare udugelige folk som trengs å kvoteres inn; de flinke klarer seg fint uten kvotering.

    SvarSlett
  2. Det er jo litt av trikset med kvotering, at man lager andre krav til det underrepresenterte kjønn. Er det bare de udugelige som kvoteres? Jeg tror det er mange kvinner som har blitt kvotert og derigjennom fått vist seg fram, og fått sjanser de ellers ikke ville fått

    SvarSlett
  3. * Ad "Det er jo litt av trikset med kvotering, at man lager andre krav til det underreprensenterte kjønn": Jeg synes du kan skrive dette rett ut som det er, altså at man ved kjønnskvotering lager LAVERE krav til det underrepresenterte kjønn. Da trer urettferdigheten i kvoteringssystemet tydeligere frem.

    * Ad "Er det bare de udugelige som kvoteres": Ja, sammenliknet med de flinkeste, for de som er de flinkeste hadde fått sin sjanse selv om en ikke hadde hatt kvotering. Grunnen til dette ligger innbakt i kvoteringssystemets kjerne, nemlig at dette er en utvelgelsesprosess som nettopp baserer seg på forskjellsbehandling (=diskriminering), altså ikke likebehandling, av kandidater/pretendenter på grunnlag av ikke-kvalitetskriterier (som f.eks. kjønn).

    * "Jeg tror det er mange kvinner som har blitt kvotert og derigjennom fått vist seg fram, og fått sjanser de ellers ikke ville fått": Det er riktig at dette har skjedd, men veldig beklgelig. Hvorfor? Jo, siden dette har skjedd ved kvotering, er den reelle situasjon at det er like mange mannlige dyktige kandidater som IKKE har fått disse sjansene, bare fordi de er menn. Dette er åpenbart kjønnsdiskriminering. Dessuten må det være et krav til offentlige instanser om at de må opptre rettferdig over de innbyggerne de skal betjene, og som finansierer disse instansene. Da kan ikke disse ofentlige instansene drive med kjønnskvotering, dvs. kjønnsdiskriminering. De sjansene du skriver om, som en del innkvoterte kvinner har fått fordi de har blitt kvotert inn, skulle de mao. ikke fått. Disse sjansene skulle i stedet gått til de som har vært de dyktigste kandidatene (uansett om de er menn eller kvinner), og som har forsøkt å konkurrere på ærlig vis om det offentliges støtte/midler. Hadde de beste kandidaten fått støtte/midler, hadde skattebetalerne fått maksimalt ut av sine skattepenget, og en hadde fått et rettferdig system som haddde valgt ut mennesker på grunnlag av KOMPETANSE, ikke på grunnlag av om man har XX- eller XY-kromosomer, altså innover- eller utovertiss.

    Stikkord her er altså et krav om rettferdighet og likebehandling uavhengig av kjønn.

    Avslutningvis må jeg si at det er et rart samfunn vi har fått, der det vanligvis er de som mest intensivt gir uttrykk for at de kjemper for likestilling mellom kjønnene er nettopp de samme som i størst frad ønsker å diskriminere på grunnlag av kjønn... Av dette ser en at disse samme slett ikke har noen prinsipielle moforestillinger mot kjønnsdiskriminering. De er, når alt kommer til alt, i praksis kun motstandere av kvinnediskriminering. De kjemper tvert imot aktivt FOR mannsdiskriminering.

    SvarSlett