tirsdag 8. februar 2011

Gift med en fetter?

Partiets integreringsutvalg vil forby søskenbarnekteskap. Det triste er at debatten om forslaget har kommet inn på et sidespor som følge av Athar Alis uttalelser om kusiner som bedre tar vare på familiens eldre. I stedet for å fnise eller fnyse av Ali fortjener forslaget en ordentlig diskusjon.

Er forbud mot søskenbarnekteskap et fornuftig virkemiddel? Svaret er avhengig av hva det er man ønsker å oppnå. Det er et problem hvis det er stort omfang av dødfødsler og medfødte sykdommer hos barn av søskenbarn. Men det er ikke sikkert at forbud mot å gifte seg med søskenbarn vil gjøre noe med det. Det er jo et forbud det er lett å unngå, f eks ved å gifte seg i et land hvor ekteskap med søskenbarn ikke er forbudt. Spørsmålet blir om man i Norge også skal si nei til familiegjenforening for slike ekteskap når de er inngått innenfor et annet lands lovverk.

Jeg mener at knytta til barnas helse har Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet et poeng når hun sier at et forbud kan føre til at gravide unnlater å gi viktige opplysninger i møte med helsevesenet. Hvis man skal forby det som utgjør trusler mot barn under svangerskap er kanskje det første man skulle vurdere å forby alkoholinntak og andre rusmidler for gravide.

En annen årsak som holdes frem for å forby søskenbarnekteskap er at det skal føre til færre tvangsekteskap. Jeg er veldig for å at ingen skal tvinges inn i ekteskap. Men hjelper et forbud her? Kan man ikke like gjerne bli tvangsgiftet med en tremenning? Eller med broren-til-naboen-til- en-veldig-god-venn-av-familien? Jeg tror at det aller beste virkemiddelet vi har i kampen mot tvangsekteskap er å gi barn en god utdannelse, et solid nettverk og egen styrke til å ta en kamp med familien hvis det er nødvendig. Og å gi dem hjelp og et støttetilbud om de skulle velge å bryte.

Antakelig er det gode hensikter bak forslaget om forbudet mot søskenbarnekteskap – men jeg er slettes ikke sikker på at det er tiltak som treffer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar